Om grønnstruktur

Områder som er avsatt til grøntstruktur etter plan- og bygningsloven av 2008 har som formål å sikre tilgang til fysisk aktivitet, lek, rekreasjon og friluftsliv.

Friområdene fungerer som «hverdagsnatur» og gir ulike former for utfoldelse og oppdagelse. De er også viktige møteplasser som gir rom for sosial interaksjon og kontakt. Det er allment kjent at god tilgang til grønnstruktur og natur er viktig for folks fysiske og mentale helse, og er en viktig bidragsyter for å øke folks trivsel, livslyst og tilhørighet. Dette igjen styrker deres stedsidentitet (Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet 2014).

Mennesker har behov for varierte opplevelser, og det er derfor viktig å ha både nær- og fjerntliggende rekreasjonsområder. Helhetlig og sammenenhengende grønnstruktur er også helt sentralt for å ivareta et variert dyre- og planteliv. Planter og dyr er sårbare for inngrep, og deres evner til å spre seg begrenses i stor grad når grøntarealene er fragmenterte og usammenhengende.

 

DE ØKOLOGISKE AREALPRINSIPPENE

arealprinsipper

Kilde: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder (2014).

De økologiske arealprinsippene er nødvendig for å sikre et mangfold av leveområder for dyr og planter og ivareta varierte naturkvaliteter.

De økologiske arealprinsippene som gjelder størrelse, avstand, form, biotopmangfold og korridorer er spesielt viktig i urbane områder.

Avstand: Avstanden mellom grøntområder bør være så liten som mulig, og bør ikke være på mer enn 500 m. Noen arter klarer seg hvis de kan bevege seg mellom mindre grønne «mellomstasjoner», eller såkalte «stepping stones».

Størrelse: Store grøntarealer skaper bedre levevilkår for dyr og planter. Størrelsen i seg selv beskytter kjernen i området godt, ettersom den fungerer som buffersone mot menneskelige inngrep og forstyrrelser.

Form: En optimal form dekker flere viktige økologiske funksjoner. Runde former beskytter kjernen bedre, og en variert kantsone gir større habitatdiversitet. Grønne korridorer fra kjernen sørger for at artene raskt og lett kan spre seg fra ulike grøntområder. Det er viktig at et grøntområde ikke kun består av korridor, ettersom det gjør kjernen sårbar mot ytre urbane påvirkninger.

Biotopmangfold og alder: Variert naturinnhold med flersjiktet vegetasjon gir stor variasjon i artsmangfold. Det er viktig å ta vare på gammel natur, siden mange arter er avhengig av det. Gamle biotoper er også mer stabile enn nye.

 

NATURVERDIER

Variert og innholdsrik natur er nødvendig for å legge til rette for et mangfoldig plante- og dyreliv. De fire økologiske arealprinsippene under gir viktige føringer på hva som bør vektlegges med hensyn til det biologiske mangfoldet.

  1. Store grøntområder er bl.a. viktig med tanke på spredningsmuligheter, skjulesteder og utvikling av ulike habitater. Hva som anses som «store grøntområder» må ses i sammenheng med resten av arealbruken i det aktuelle området.
  2. Korridorer knytter ulike større grøntområder sammen, og brukes av dyr og planter til å kunne spre seg over større områder. Sammenhengende grøntstruktur er derfor helt sentralt for å gi gode spredningsmuligheter, og gjør det også lettere for folk å kunne bruke nær- og fjernrekreasjonsområder.
  3. Bufferområdene kan f.eks. være et boligområde med hager, eller grøntarealer rundt industriell virksomhet mm. Bufferområdene skjermer og beskytter viktige leveområder for dyr og planter fra støy, forurensning og andre forstyrrende urbane aktiviteter.
  4. Mindre grøntområder, som f.eks. kan være grønne restarealer, mindre parker, private rekreasjonsområder, gir muligheter for et midlertidig oppholdssted som kan inngå i et spredningsnettverk.

 

FRILUFTSLIV OG REKREASJON

Grønnstrukturen er viktig for å stimulere og motivere folk til å bruke omgivelsene aktivt, som f.eks. gjennom fysisk aktivitet, rekreasjon, friluftsliv, naturopplevelser, lek, læring og økt mestringsfølelse i samspill med naturen. Den blågrønne strukturen er for mange kilde til økt trivsel, der de får miljøforandringer og allsidige naturopplevelser som har en positiv virkning på folks livskvalitet og helse (Folkehelseinstituttet 2008). Forutsetningene for å kunne benytte seg av disse mulighetene er at det finnes tilgjengelige blågrønne områder som både kan brukes i hverdagen og til lengre turer og utflukter i større områder som inngår et større blågrønt nettverk.

Sett fra et folkehelseperspektiv er den blågrønne strukturen i nærområdene trolig av størst betydning, ettersom den muliggjør daglig bruk. Variasjon i opplevelseskvaliteter innbyr til allsidig bruk og ulike estetiske opplevelser, som f.eks. uberørt natur, rikt plante- og dyreliv, parkanlegg, lekeplasser, opparbeidede grøntarealer, vanninnslag, vassdrag mm. Muligheten til å oppleve stillhet er også et viktig folkehelseelement, der en kan koble ut, stresse ned og slappe av (Folkehelseinstituttet 2008).

Viktige planmessige grep for å fremme både den blågrønne strukturen og folkehelsen er derfor å etablere fellesfunksjoner, der f.eks. skoler, barnehager og institusjoner lokaliseres slik at de utgjør en del av den blågrønne strukturen. Nye grøntarealer bør på samme måte knyttes til eksisterende fellesfunksjoner, som bl.a. skoler og barnehager.

 

OVERFLATEVANN OG AVLØPSVANN

Tilstrekkelige grøntarealer kan redusere skadepotensialet som flom og erosjon kan føre med seg på grunn av økte nedbørsmengder og klimaendringer. Grønnstrukturen trekker til seg mye vann, og demper derfor virkningene av flom og erosjon.

Grønnstrukturen infiltrerer, renser og fordrøyer overflatevann, resirkulerer og ivaretar næringsstoffer og da spesielt nitrogen og fosfor.

 

KULTURHISTORISK VERDI

Kulturminner bidrar til å øke opplevelsene i grøntområdene, og kulturminner med stor verdi bør sikres i planleggingen. Kulturminner kan fungere som attraksjoner og kan også tilrettelegges for bruk og skape nye samlingssteder.

 

 

Kilder:

Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet 2014.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)