Definisjoner

Grønnstruktur: Grønnstruktur er definert som nettverket av naturpregede områder mellom bebyggelsen (Direktoratet for naturforvaltning, håndbok 13, 2007), og kan bl.a. være:

  • overgangssonen mellom by og land, alléer, buffersoner, grønne «restområder»
  • parker, kirkegårder, skolegårder, lekeplasser, nærmiljøanlegg, tur-/sykkelveinett, grøntanlegg, private hager, jordbruksarealer
  • grøntdrag langs elver og bekker, strandsonen

Grøntstrukturen kan være mer eller mindre sammenhengende, og kan også bestå av ulike arealtyper.

Planmessig sikret grøntområde: Juridisk bindende områder med et «grønt arealbruksformål», som bl.a. er regulert som friområde, naturvernområde, friluftsområde, landskapsvernområde eller LNF-område.

Grøntområde: Samlebetegnelse på grøntarealer med vegetasjon. Begrepet er uavhengig av om grøntarealet er juridisk bindende.

Naturområde: Naturpregede grøntområder som er lite opparbeidet.

Friområde: Juridisk bindende arealformål der hensikten er å tilrettelegge for allmennhetens tilgang og bruk.

Park, natur- og friområde: Arealbruksformålet park, natur- og friområde er underformålet til grønnstruktur etter pbl. av 2009. Park, natur- og friområde omfatter både områder som er allment tilgjengelig, og arealer som ikke er det.

Turdrag: Turdrag er i pbl. av 2009 underformålet til grønnstruktur, og brukes både på regulerings- og kommuneplannivå. Turdraget inngår som en del av et hovedturveinett.

Hovedturveinett: Det overordnede nettet av turveier. Kan bestå av enkeltdeler som ikke har et grøntpreg, f.eks. en villavei.

Økologi: Samspillet mellom levende og ikke-levende bestanddeler innenfor et begrenset område.

 

Kilde: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Miljødirektoratet 2014.