Natur og miljø ved elva

vestby3

Vassdraget mellom Våg og Mjær var selve livsnerven i Vestby-godsets trelastproduksjon, men det var et viktig vassdrag både før og etter denne storhetsperioden. Langs dette vassdraget var det fem sager på det meste i annen halvdel av 1700-tallet. Turstianlegg på strekningen fra Vestby bru til Tangen bru, med avstikkere til Mari kirke og gamleskolen på Bjerkely. Følger man stien langs elva kan man oppleve en rekke kulturminner på strekningen. Vestby bru er en hvelvet steinbru, bygget i 1910-1912 av godseier Axel Gulbranson, etter tegning av arkitekt Bredo Greve. Vestby bru er en av de få gjenværeende steinbruer i Follo. Kilde: Kulturetaten i Enebakk kommune.

Tangenelva er en del av Mossevassdraget som ble vernet i 1973 i verneplan I for vassdrag. Begrunnelsen for å verne vassdraget er elvene og de til dels store vannene som fungerer som viktige elementer i et attraktivt kulturlandskap med små høydeforskjeller, relativt liten bebyggelse og mange muligheter for å utøve friluftsliv. Vassdraget ble vernet for å forhindre ytterligere kraftutbygging.

mossevassdrag

Tangenelva er på ca. 53 daa, og det er ikke utvalgte naturtyper langs Tangenelva, men i Artskart og Naturbase (juli 2015) er elva klassifisert som viktig bekkedrag med verdi B. Det er begrunnet med at Tangeelva vurderes å være en viktig viltkorridor og leveområde for spurver. Bekke/elvestrengen har rik skogvegetasjon langs breddene, og har partier med grov svartorskog, edelløvskog, viersumpskog og våtmarker ved stilleflytende partier. Kantsonen er rikt utformet, og det er også vekslende strømforhold i elva med stryk og stille loner, noe som gir grunnlag for et rikt artsmangfold knyttet til både kantsonen og elvestrengen. Elvestrengen anses som viktig i et landskap med betydelig påvirkning. Det foreslås å undersøke området nærmere, ettersom det kun er blitt foretatt overfladiske registreringer (Naturbase, august 2015).

 

artskart

Kart: Kartet viser oversikt over fremmede arter og arter av særlig stor forvaltningsinteresse som er registrert i området.

arter

Arter og tilstand: Matrise basert på data hentet fra miljøstatus.no juli 2015.

I området rundt Tangenelva lever det flere truede arter som er på rødlista. Bryshane, rosenfink, makrellterne og liten bloddropesvermer er alle oppført på rødlista. Fremmede arter som er på svartelista er kanadagås, hagelupin, kanadagullris og russekål. Disse artene kan gjøre stor skade på det biologiske mangfoldet om de får stor utbredelse.

Det er påvist kreps i både Våg og i Mjær. Det er også sannsynlig at det er kreps i Tangenelva.

 

 

 

Stier og turveier

avstander1

avstander2

Avstander: Ulike brukergrupper beveger seg ulikt (bearbeidet etter Thoren & Nyhus 1994 s. 23).

Våg, Tangenelva og Mjær er store ressurser i Ytre Enebakk, og ligger også i umiddelbar nærhet til sentrumet. Å trekke inn de blågrønne elementene i tilknytning til sentrumsutviklingen vil gi befolkningen lett tilgang til «hverdagsnaturen».

Tangenelva ligger sentralt til, og innenfor en radius på 500 m ligger både skoler, barnehage, kirke, sentrum, deler av Våglia, golfbane og mange kulturminner. Utfordringen er å gjøre elva om til et attraktivt grøntdrag med gode muligheter for å utøve urbant friluftsliv.

Skolene og barnehagene kan ta i bruk området til undervisning og læring, bl.a. mtp. kulturformidling, gym mm.

På vinteren går det skiløyper på golfbanen som går videre til Bråtan. Det går en sti fra bensinstasjonen som går mellom Tangenelva og Osloveien. Detgår også flere små stier fra Steinkistedammen til Mari Kirke, og en sti til Ytre Enebakk barneskole. Det er også en gåforbindelse mellom Mari kirke og Vestby.

turveier

Kultur ved Tangenelva

 

tangenelva-ortofoto1

Flyfoto: 1) Vestby bru (kart). 2) Tidligere var det her en overgang til øya i elva. 3) Frørenseriet. 4) Gamle rørfundamenter. 5) Benker. 6) Silo. 7) Smal sti langs elva. 8) Bru over Steinkistedammen. 9) Stier. 10) Granskog. 11) Sti gjennom granskog. Badstua på andre siden av elva. 12) Hjulmakerverkstedet til Aksel Bråthen og Vestby sag. 13) Gressletta. Annet: Tangenkrysset ytterst til høyre (kart), Mjær til høyre for Tangenkrysset, Våg til venstre for Vestby bru. Vestby gård sør for Vestby bru (kart).

 

kulturminner2

Området rundt Tangenelva har flere viktige kulturminner.

 

kulturminner1

 

kultur-i-omradet

Et medlem av historielaget har tegnet en oversikt over aktiviteter og bygninger som tidligere var langs Tangenelva. På tegningen fremkommer det at det var vannhjul for treskeverk, garveri, stampe, mølle, sag, kvern, badstue og tegleverk.

 

VESTBY GÅRD

bolighus1

Bygninger før 1900: Bolighus og stabbur.

Den staselige hovedbygningen på Vestby gård ble trolig bygget av Maren Kamp under første halvdel av 1700-tallet og påbygd etter 1760. Hovedhuset på Vestby er dermed trolig (med unntak av Enebakk kirke), den eldste bygningen i Enebakk. I dag er Vestbygodset tumleplass for Østmarka golfklubb. Ved parkeringsplassen til golfklubben finner man en fredet gravhaug. Kilde: Kulturetaten i Enebakk kommune.

 

FRØRENSERIET

molle

Bygning før 1900: Frørenseriet. Se også Enebakk historielag og kart over kulturminnet.

Frørenseriet er kulturminneregistrert og er eid av Enebakk kommune. Bygningen er per dags dato leid ut til et privat firma. Bygningen er ellers i dårlig forfatning.

 

HJULMAKERVERKSTED

ruiner

Ruin etter hjulmakerverksted (synes ikke på bildet, men stedet er til venstre for gangbruen).

I tidligere tider lå det en gammel steinkistedam ved Sagstua. Denne falt for tidens tann en gang på 1970-tallet. I 1995 bygde Tangenelvas venner opp den gamle dammen påny og høsten 2006 ble denne dammen restaurert av Enebakk historielag.

Nedenfor steindemningen finner vi rester etter den gamle saga. Her var det sagdrift til midten av 1930-tallet, men selve fundamentet (som i dag står) er trolig meget gammelt, trolig stammer det fra 1600-tallet og er dermed et unikt kulturminne. Kilde: kulturetaten i Enebakk kommune. Steinkistedammen og ny bru ble bygget i 2015.

 

MARI KIRKE

kirke1

Arkeologiske kulturminne og fredet bygning, Maria kirke.

Se brosjyre om Mari kirke her.

Under har kulturetaten i Enebakk kommune skrevet om Mari kirke:

Mari kirke ble innviet i 1761 av biskop Fredrik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gang tilhørte. Den ble bygd på Tangenhaugen under Vestby gård, og ligger høyt og vakkert med utsikt over Mjær og store deler av Ytre Enebakk.
Bakgrunnen for byggingen var et testamente opprettet av eieren av Vestby gård, Maren Kamph, i 1753, kort tid før hun døde.

Maren Kamph var enke etter en rik handelsmann i Fredrikstad, Peder Nielsen Hess, og hun eide flere gårder og sager både i Ytre Enebakk og i andre bygder. Hun oppholdt seg ofte på Vestby. I testamentet het det bl.a. at 3000 riksdaler skulle gå til oppføring og vedlikehold av en annekskirke ”med det navn Mariæ kirke”. (Mariæ er en latinsk genitivsform av Maria, på norsk: Marias kirke.) I talemålet ble kirken kalt Mari kirke, som også med tiden ble dens offisielle navn. Maren Kamph ga også tomten til kirken.

Mari ble reist som en annekskirke under hovedkirken, Enebakk kirke, som ligger en mils vei fra Ytre Enebakk. Den kongelige godkjenning av byggingen forelå i 1758, og her heter det at ”denne Annex-kirke kan ansees høilig fornøden baade for Veiens Længde og det trange Rum i Enebaks Hovedkirke”. Bøndene på de 26 gårdene som soknet til ”Ytter Bygden” ble pålagt å skaffe tømmer og stå for byggingen. De skulle også ha ansvar for hver sin del av steingjerdet rundt kirkegården. Kirken ble bygd med Tomter kirke som forbilde, men er noe større enn denne. På altertavlen har Johan Holmsen Viig skrevet at kirken er ”Op bygget av mig Undertegnede med mine Huus-mænd”.
Kirken ble bygd av laftet furutømmer og kledd med tjærebredd, liggende panel. Den var altså ikke hvit, men brun. I 1870-årene ble kirken kledd med stående panel og hvitmalt, som den har vært siden. På den tid Mari kirke ble bygd, var Enebakk kirke i privat eie. Hovedkirkens eier, Clemet Hansen, fikk også ansvar for vedlikeholdet av Mari kirke, mot at en del av legatsummen ble overført til ham.

I 1880 overtok kommunen begge kirkene. Kirken er restaurert og noe ombygd flere ganger, bl.a. i 1864 (da det nåværende galleriet ble bygd) og til tohundreårs-jubileet i 1961.

Mari kirke fylte 250 år i 2011.

 

BKERKELY

bjerkely

Bygning før 1900: Bjerkely se flere bilder her.

ANDRE KULTURMINNER

Nedre foss (husmannsplass) (kart)

Gravhauger på Øvre Foss (kart)

Sverre Smeds hus, Ytterbygda